JENTA FRA YORK

Hu tok avskjed med mor si i York, dro mot Newcastle, Color Line seilte

mot oest, og i Bergen var vaeret som heme i England, det regna,det dro

seg mot hoest.

Hu så ut som ei norroen gudinne med blondt haer og auer som glitra

i blaett. Det som folk sa i York foelt´ a sjoel innerst inne, norsk vikingblod

hadd´ a nok faett.

Refr:- Mary Ann, the viking girl, hu var stolt ta si arv, og i York der var det

mange som foersto, at hu nae i sin ungdom tok jobb i det landet, der hu

hadde arva sitt blod.

Lenge hadd´a gaett og droemt om ae besoeke detta landet, landet som

hu foelte at´ a sjoel stamma fra, og nae sto´a i Bergen og hjertet slo rolig,

litt trist, men allikevel glad.

Instr.solo

Mary Ann laerte mye pae to aer i Bergen, i jobben sin pae Rosenkrantz.

Sae en sommarsdag kom det en gjest tel hotellet, ble ei natt, han sku

dit pae dans.

Han sae ut som en viking og Mary Anns hjerte, det smelta, i dag ska dom

dra, etter tre aer i sammen skar klokkene ringe i York, by´n som hu

reiste fra.

R: -Mary Ann, the viking girl, fant et liv som var godt, og i barnevogna

glittre det i blaett. Der ligg en med blae auer og vikingblondt har,

veslegutten blir to na i aer.
DETTA VAR EN TEXT AV WILLIAM KRISTOFFERSEN i OLE-IVARS, JAG TYCKER DET ÄR EN FIN LÅT: